Ingredienser · mengde · effekt
Søvningredienser: mengde og effekt
Se hvordan undersøkte mengder henger sammen med innsovning, søvnkvalitet og ro. Se mulig nytte, undersøkte mengder og usikkerhet for hver ingrediens, rett på siden.
Modellversjon 2026-09-10.7
Slik får produktene karakter
Alle søvnprodukter bruker samme formel og oppgitt mengde per etikettporsjon. Vi vurderer mulig søvnnytte. Pris, produktform, råvaremerke og produktdokumentasjon gir ingen bonus eller trekk.
Dette er en foreløpig redaksjonell modell. Studier leverer effektankere; doseoverføring, summering, vekter og karakterskala er våre regneregler. Vi har ikke tilpasset en statistisk kombinasjonsmodell eller validert karakteren mot studier på disse ferdige produktene. Sikkerheten er derfor lav.
- Dosen teller. Doseandel = minste av (oppgitt mengde / dosereferanse) og 1. Dermed får 50 mg L-teanin 25 % av dosegrunnlaget ved referansen 200 mg. Dette betyr ikke at 50 mg er bevist å ha 25 % av effekten. Nullfunn ved lave doser står fortsatt i forskningsoversikten. For ingredienser med et kildebegrunnet dosevindu kommer en liten, avtakende hypotetisk bonus i tillegg; samme formel brukes for alle.
- Ekstraktet teller. 200 mg vanlig ashwagandha-ekstrakt får en tredel av dosegrunnlaget ved referansen 600 mg. Det spesifikke Shoden-ekstraktet bruker 120 mg som undersøkt dose. Dette er ikke en omregning etter råvaremerke eller en påstand om identisk effekt. Magnesium regnes i elementær mengde, eller i forbindelsesvekt når både produkt og studie oppgir L-treonat-forbindelsen.
- Effektstørrelsen teller. Ett forhåndsvalgt studiemål per ingrediens og søvnområde deles på en fast skala og multipliseres med doseandelen. Studienes råverdier beholder sine enheter i oversikten nedenfor. Negative verdier beholdes; et usikkert nullfunn er ikke automatisk skade.
- Mulige bidrag summeres. Samme stoff summeres før doseandelen beregnes. Ulike ingredienser får bidra i samme område. Addisjon er en teoretisk antakelse, ikke dokumentert synergi. Det gis ingen egen bonus for GABA, kortisol eller andre mekanismer. En metaanalyse og dens enkeltstudier telles ikke som ekstra ingredienser.
N = 0,40 × innsovning + 0,40 × søvnkvalitet + 0,20 × dagfunksjon
Karakter = 1 + 5 × (1 − e−maks(0, N))
Indeksen N har ikke et poengtak. Karakteren vises fra 1 til 6 med én desimal. N = 0,5 gir 3,0; N = 1 gir 4,2; N = 2 gir 5,3. Skalaen er valgt for å gjøre sammenligningen lesbar, og er ingen prosent effekt. Områdene kan være korrelerte; vektingen løser ikke denne usikkerheten.
Som hovedregel gis ingen automatisk bonus over referansedosen. Melatonin, L-teanin, sitronmelisse og magnesium-L-treonat har gjennomgåtte dosevinduer med en liten teoretisk bonus. Disse reglene er ikke bevis på biologiske platåer eller maksimale trygge doser. Mer kan gi samme, bedre eller dårligere effekt. Ukjente sentrale mengder gir «Ufullstendig vurdering», ikke en oppdiktet lav karakter. B-vitaminer eller andre ingredienser uten en isolert søvnregel gir ingen egen uttelling.
Samme vurdering av søvnfunn og potensial
Alle 28 produkter er gjennomgått på nytt. Se før- og etterkarakterene for alle produkter (CSV).
Vi ser etter hva hver ingrediens kan hjelpe med. Et positivt kontrollert humanfunn kan telle selv om andre studier har nullfunn. Karakteren gjelder teoretisk nytte ved produktets oppgitte mengder. Den forteller ikke hvor godt dette ferdige produktet faktisk virker på en bestemt person.
- Grunnbidrag: Et forhåndsvalgt søvnmål fra en relevant oversikt eller kontrollert studie, justert for dose. Vi legger ikke sammen alle positive forsøk om samme stoff.
- Foreløpig potensial: Kvantifiserte humanfunn med store begrensninger får faktor 0,25. Dette gjelder blant annet forsøk uten placebo, pilotutvalg under 20 deltakere, svært lite kontrollutvalg med ulikt utgangspunkt, eller positive søvndagbøker som ikke støttes av studiens øvrige hovedmål. Den konkrete grunnen står ved hver regel. Et nullfunn alene utløser ikke denne faktoren.
- Mulig nytte uten tall: Mekanismer, blandingsfunn og studier uten sammenlignbar mengde eller effektmål vises positivt der det er grunnlag. Vi finner ikke på en effektstørrelse. Ukjent sentral mengde gjør en total ufullstendig.
- Begge retninger beholdes: Også svake negative punktestimater står i regnestykket når de tilhører det valgte utfallet. Et ikke-signifikant negativt tall er ikke automatisk dokumentasjon på skade. Bivirkninger omtales separat.
Faktor 0,25 er en felles redaksjonell vekt som gir lovende funn litt plass. Den betyr verken 25 % effekt eller 25 % sannsynlighet for effekt. Doseoverføring og summering er fortsatt antakelser. For å vise hvor mye de betyr, skiller hver områdeberegning mellom grunnbidrag og potensial.
Områdebidrag = grunnbidrag fra søvnstudier + foreløpig potensial + eventuell liten dosebonus. Vi bruker ett forhåndsvalgt mål per ingrediens og område. Et funn fra et annet område kan bidra. Innen hvert område teller vi ikke samme stoff og utfall flere ganger, heller ikke gjennom både en metaanalyse og enkeltstudiene den inkluderer.
Litt mer uttelling over en undersøkt referanse
Den samme avtakende formelen brukes når gjennomgangen støtter mulig ekstra nytte innen et angitt dosevindu. Vinduet kan bygge på indirekte humanfunn, slik som L-teanin. Dette er ingen automatisk bonus for enhver høy dose.
r = maks(0, min(mengde, øvre modellgrense) / dosereferanse − 1). Dosebonus = 0,10 × (1 − 2−2r). Bonusen multipliserer bare ingrediensens positive bidrag. Den øker ikke negative bidrag og gis ikke flere ganger for stress, EEG og andre forklaringer.
| Ingrediens og dosevindu | Største tillegg i vinduet |
|---|---|
| Melatonin 1–4 mg | +9,84 % Kilde ↗ |
| L-teanin 200–400 mg | +7,5 % Kilde ↗ |
| Sitronmelisse 400–600 mg ekstrakt | +5 % Kilde ↗ |
| Magnesium-L-treonat 1 000–2 000 mg forbindelse | +7,5 % Kilde ↗ |
Melatonin: Dose-responsoversikten fant størst gjennomsnittlig innsovnings-/søvnlengdesignal rundt 4 mg. Det fastslår ikke optimal dose for den enkelte.
L-teanin: Opptaks- og EEG-funn gjør ekstra virkning plausibel; de beviser ikke bedre søvn ved 400 enn 200 mg.
Sitronmelisseekstrakt: Et kontrollert forsøk fant mer opplevd ro ved 600 mg. Mulig hjelp på stressrelatert innsovning er en hypotese, ikke en dose-sammenligning for søvn.
Magnesium-L-treonat: Funn på dagfunksjon ved både 1 og 2 g gjør ekstra nytte mulig. De fleste mål i 2 g-forsøket var ikke sikkert bedre enn placebo. Vi påstår ingen bevist fordel ved 2 fremfor 1 g.
For ashwagandha, kamille, safran og de øvrige reglene er det ikke lagt inn et eget større-dose-vindu i denne gjennomgangen. Positive funn ved referansen teller fortsatt. Eksempelvis ga 30 mg safran ikke bedre resultat enn 20 mg i det samme forsøket, og et annet kamilleekstrakt ved 540 mg ga nullfunn.
L-teanin over 200 mg: litt ekstra uttelling
400 mg L-teanin kan gi mer eller lengre virkning enn 200 mg hos enkelte. Det er en biologisk plausibel hypotese, men ingen påvist fordel for søvn. 200 mg er et undersøkt utgangspunkt, ikke en dokumentert maksimal effektiv dose. Derfor gir modellen en liten, avtakende bonus fra 200 til 400 mg.
| L-teanin per etikettporsjon | Teoretisk dosebonus |
|---|---|
| 200 mg | +0 % |
| 250 mg | +2,93 % |
| 300 mg | +5 % |
| 350 mg | +6,46 % |
| 400 mg | +7,5 % |
Hvorfor en liten bonus? Opptaks- og EEG-funn gir indirekte støtte til at virkninger kan fortsette over 200 mg. De tallfester ikke bedre søvn ved 400 mg. Vi har derfor valgt en beskjeden modellregel: +5 % ved 300 mg og +7,5 % ved 400 mg. Størrelsen og kurveformen er redaksjonelle valg, ikke effekttall hentet fra en studie.
Hva støtter muligheten for mer effekt?
- Mer eksponering i kroppen. Scheid mfl. fant økende samlet eksponering i blodet ved 50, 100 og 200 mg. Doseundersøkelsen gjaldt bare tre deltakere; 400 mg ble ikke undersøkt. Hvis eksponeringen fortsetter å øke over 200 mg, og den søvnrelevante virkningen ennå ikke er nær maksimal, kan 400 mg gi større virkning. Dette er en hypotese; studien viser verken dobbelt nivå i hjernen eller dobbelt så god søvn. Opptaksstudien (2012) ↗
- En målbar hjernevirkning over 200 mg. I et forsøk med 27 voksne prøvde deltakerne 100, 200 og 400 mg samt placebo ved ulike besøk. Ved 400 mg ble P3b-latensen kortere: et EEG-mål for behandling av hørselsinformasjon i en oppmerksomhetsoppgave. En utforskende analyse fant også en doserelatert endring. Dette var våken informasjonsbehandling, ikke avslapning eller søvn. Et signifikant resultat ved 400 mg, men ikke ved 200 mg, beviser heller ikke at forskjellen mellom dosene er signifikant. Dassanayake mfl. (2022; publisert på nett i 2020) ↗
- Mulig lengre virkning. Hvis en større dose gir høyere konsentrasjon og kroppen fjerner samme andel per tidsenhet, kan nivået holde seg over en eventuell virksom terskel lenger. En avslappende virkning kan da tenkes å vare lenger inn mot innsovningen, selv uten særlig sterkere maksimal virkning. Dette er en teoretisk slutning. Vi kjenner ingen validert konsentrasjonsterskel for søvneffekt, og påstår ikke lengre halveringstid eller effekt hele natten.
- En mulig vei gjennom stressdemping. Et forsøk med 200 mg fant endringer i kortisol og frontal alfaaktivitet under en stressoppgave. Dersom uro holder en person våken, kan større eller mer langvarig stressdemping tenkes å gjøre innsovningen lettere. Studien viser likevel ikke at 400 mg demper mer stress eller gir bedre søvn. Begge leddene må bekreftes; alfaaktivitet i våken tilstand er ikke et søvnmål. Stressmekanismen gir ingen egen bonus i tillegg til dosebonusen. Stressforsøket (2021) ↗
Hva begrenser bonusen?
Søvnstudiene etablerer ingen direkte dose–respons fra 200 til 400 mg. Grunnlaget støtter «kan hjelpe mer hos enkelte», uten å vise at 400 mg sannsynligvis gir bedre søvn hos de fleste.
Høyeste dose er ikke konsekvent best. I et annet forsøk med 32 voksne og de samme dosene ga 100 og 200 mg utslag på enkel reaksjonstid, uten en tilsvarende påvist fordel ved 400 mg. Studien av reaksjonstid ↗
400 mg daglig, fordelt på to doser, ga bedre søvneffektivitet i et forsøk med gutter med ADHD. Studien hadde ingen 200 mg-gruppe og viser ikke hva voksne får av 400 mg ved leggetid. Et forsøk fra 2024 med 30 voksne fant ingen sikker fordel på selvrapportert søvnkvalitet. Måleren registrerte mindre total og lett søvn, som ikke i seg selv betyr bedre søvn. ADHD-studien (2011) ↗ · Voksenstudien (2024) ↗
Regelen: Ekstra mengde = maks(0, min(mengde, 400) − 200). Bonus = 0,10 × (1 − 2−ekstra mengde / 100). L-teaninets positive grunnbidrag multipliseres med (1 + bonus), før produktets vanlige områdevekter og karakterformel brukes. Negative funn blir ikke gjort positive.
Mengder over 400 mg gir samme maksimale modellbonus på 7,5 %. Det avgrenser ekstrapoleringen; 400 mg er verken en bevist optimal dose eller en doseanbefaling. Andre ingredienser beholder sine egne regler. Mulig ekstra nytte er grunnen til bonusen, mens blandede søvnfunn er grunnen til at den er liten.
Faste effektankere og dosereferanser
Dette er en åpen kalibrering for katalogen, ikke en ny metaanalyse av hele forskningsregisteret. Primært brukes relevante oversikter; når et egnet tall mangler, brukes et navngitt forsøk. Vi velger ett mål per område og viser begrensningene. Andre studier, også motstridende funn, vises i ingrediensoversikten.
Skalareferansene er redaksjonelle: 0,5 standardavvik (SMD), 20 minutter for subjektiv eller blandet innsovning, 10 minutter for objektiv innsovning, 20 minutter mindre våkentid, 3 PSQI-poeng, 6 ISI-poeng, 20 LSEQ-poeng, 2 SQS-poeng, 20 VAS-poeng for tretthet, 1 St Mary-poeng for søvnkvalitet, 0,5 poeng for mental klarhet ved oppvåkning, eller log(2) for relativ risiko. De er ikke universelle grenser for klinisk viktig effekt. Ulike spørreskjemaer måler ikke nøyaktig det samme.
Melatonin · 1 mg
- Innsovning: 7,06 min / 20. Innsovningstid, 2013 ↗
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 0,22 SMD / 0,5. Samlet søvnkvalitet, 2013 ↗
1 mg er doseanker for modellen, ikke dosen bak de samlede effektstørrelsene. Metaanalysen omfatter flere doser, aldre og diagnoser. Tidspunkt og frigjøring kan endre effekten. Den lille teoretiske dosebonusen opp til 4 mg følger den felles regelen, med støtte i dose-responsoversikten fra 2024. Dosegrunnlag ↗
L-teanin · 200 mg
- Innsovning: 0,15 SMD / 0,5. Subjektiv innsovning, 2025 ↗
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 0,43 SMD / 0,5. Subjektiv søvnkvalitet, 2025 ↗
- Uthvilthet og dagfunksjon: 0,33 SMD / 0,5. Dagfunksjon, 2025 ↗
200 mg er undersøkt hos voksne. Metaanalysen omfatter også blandinger og forskjellige doser; den fastslår ikke isolert effekt ved 200 mg. Forsøket ved 50 mg fant ingen sikker bedring. 200 mg er ikke en dokumentert maksimal effektiv dose. Modellen gir en liten teoretisk bonus over 200 mg, avtakende opp til +7,5 % ved 400 mg. En beregnet doseandel eller bonus er ikke en målt effektandel. Dosegrunnlag ↗
Ashwagandha-ekstrakt · 600 mg ekstrakt
- Innsovning: 0,53 SMD / 0,5. Innsovningstid, 2021 ↗
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 2,69 skår / 3. PSQI total, 2019 ↗
- Uthvilthet og dagfunksjon: 0,28 skår / 0,5. Mental klarhet ved oppvåkning, 2021 ↗
600 mg er et undersøkt referansepunkt for rotekstrakt, ikke en universell optimal dose. Overføring til ekstrakt uten oppgitt styrke er teoretisk. Det særskilte rot-/bladekstraktet Shoden er undersøkt ved 120 mg; råvaremerket gir ingen bonus. Virkning ble undersøkt over flere uker. Dosegrunnlag ↗
Kamilleekstrakt · 400 mg ekstrakt
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 1,88 skår / 3. PSQI total, 2024 ↗
400 mg er fra et positivt forsøk hos eldre. Den samlede effekten omfatter flere preparater og doser, med stor variasjon. Et annet ekstrakt ved 540 mg ga ingen sikker bedring. Ekstraktmengde alene identifiserer ikke styrken. Dosegrunnlag ↗
Magnesium, elementær mengde · 250 mg elementært
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 1,6 skår / 6. ISI total, 2025 ↗
- Innsovning: 14,4 min / 20 × 0,25 (foreløpig potensial) · eget dosegrunnlag 500 mg elementært. Innsovningstid, 2012 ↗
Referansen er 250 mg elementært magnesium som bisglysinat. Bruk for andre eller uspesifiserte salter er en teoretisk overføring. Et eldre forsøk med 500 mg elementært magnesium som oksid ga et positivt innsovningsfunn; overføring til andre salter får potensialfaktor 0,25 og sin egen dosereferanse 500 mg. Elementært magnesium og vekten av hele L-treonat-forbindelsen er forskjellige enheter. Dosegrunnlag ↗
Sitronmelisseekstrakt · 400 mg ekstrakt
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 2,9 skår / 6. ISI total, 2024 ↗
Liten crossoverstudie med et phytosome-preparat. Overføring til vanlig ekstrakt er usikker. Et annet forsøks ukorrigerte PSQI-sluttforskjell er ikke brukt, fordi gruppene hadde forskjellig utgangspunkt. Dosegrunnlag ↗
Lavendelolje til oral bruk · 80 mg oral olje
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 1,7 skår / 3. PSQI søvnkvalitet, 2010 ↗
Undersøkt som standardisert oral olje hos voksne med angst. Milligram vanlig planteekstrakt kan ikke regnes om til milligram olje uten opplysninger om sammensetningen. Dosegrunnlag ↗
Valerianaekstrakt · 600 mg ekstrakt
- Søvnkvalitet og kontinuitet: log(1,8 relativ risiko) / 0,69. Rapportert søvnforbedring, 2006 ↗
600 mg er en redaksjonell referanse innenfor undersøkte ekstraktmengder. Metaanalysens relative risiko for rapportert bedring omfatter ulike doser og har risiko for publiseringsskjevhet. Kontinuerlige søvnmål har også nullfunn. Relativ risiko er ikke prosent bedre søvn. Dosegrunnlag ↗
L-tryptofan · 1 000 mg
- Innsovning: −0,14 min / 10. Innsovningstid (aktigrafi), 2019 ↗
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 5,19 min / 20. Våken tid etter innsovning (aktigrafi), 2019 ↗
Små forskjeller fra et forsøk ved 1 g. Det svakt negative innsovningsestimatet beholdes; det er ikke bevis for skade. Våken tid brukes én gang, uten ekstra uttelling for søvneffektivitet fra samme natt. Dosegrunnlag ↗
Pasjonsblomstekstrakt · 600 mg ekstrakt
- Innsovning: 10,38 min / 20. Innsovningstid (søvndagbok), 2024 ↗
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 4,15 skår / 3. PSQI total, 2024 ↗
Ett lite forsøk med et bestemt ekstrakt i 30 dager. Overføring til andre ekstrakter er teoretisk. PSQI brukes som søvnkvalitetsmål; ISI fra samme forsøk legges ikke til som en ny effekt. Dosegrunnlag ↗
Safranekstrakt · 20 mg ekstrakt
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 1,02 skår / 2. SQS søvnkvalitet, 2025 ↗
20 mg og 30 mg ble undersøkt i samme forsøk. 30 mg ga ikke høyere søvnkvalitetsestimat. Det er ingen automatisk fordel ved større mengde. Andre forsøk har mindre eller usikre utslag. Dosegrunnlag ↗
Sink · 30 mg elementært
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 3,92 skår / 3 × 0,25 (foreløpig potensial). PSQI samlet, 2022 ↗
Forsøk hos personer over 60 år, uten placebotablett til kontrollgruppen. Forventningseffekt kan forklare deler av forskjellen; det positive funnet får den felles potensialfaktoren 0,25. 30 mg er en studiereferanse, ikke en anbefaling; ingen ekstra uttelling for delskårer i samme spørreskjema. Dosegrunnlag ↗
GABA · 300 mg GABA
- Innsovning: 15,9 min / 10 × 0,25 (foreløpig potensial). Innsovningstid (PSG), 2018 ↗
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 0,1 skår / 3 × 0,25 (foreløpig potensial). PSQI total, 2018 ↗
40 deltakere, bare 10 i placebogruppen, ulikt utgangspunkt. Positivt objektivt innsovningsfunn teller med potensialfaktor 0,25; PSQI-nær-nullfunnet er med. Ingen ekstra uttelling for samme funn i en oversiktsartikkel. Dosegrunnlag ↗
Glysin · 3 000 mg glysin
- Uthvilthet og dagfunksjon: gjennomsnitt av 3 tidspunkt = 13,67 skår / 20 × 0,25 (foreløpig potensial). Tretthet på dagtid (VAS), 2012 ↗
Sju menn etter forkortet søvn. Gjennomsnitt av alle tre tidspunkter for tretthet på dag 1: (14,7 + 17,7 + 8,6) / 3 = 13,67 VAS-poeng. Dette er én redaksjonell oppsummering, ikke tre studier eller en ny metaanalyse. Potensialfaktor 0,25. Glysin i en magnesiumforbindelse dobbelttelles ikke som fritt glysin. Dosegrunnlag ↗
Alfa-s1-kaseinhydrolysat · 300 mg alfa-s1-kaseinhydrolysat
- Innsovning: 38,5 min / 20 × 0,25 (foreløpig potensial). Innsovningstid (søvndagbok), 2019 ↗
- Søvnkvalitet og kontinuitet: −0,45 skår / 3 × 0,25 (foreløpig potensial). PSQI total, 2019 ↗
Positive søvndagbokfunn, men PSQI og søvnlaboratorium bekreftet ikke samme fordel. Begge retninger beholdes med potensialfaktor 0,25. Referansen gjelder hydrolysatet, ikke vanlig kaseinprotein. Dosegrunnlag ↗
Jujubefrø · 500 mg jujubefrø
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 3,03 skår / 3. PSQI total, 2020 ↗
Placebokontrollert forsøk med 106 kvinner etter overgangsalderen, 96 fullførte. 250 mg frøpulver to ganger daglig. Resultatet er ikke dokumentert for frukt eller en ukjent mengde konsentrert ekstrakt. Dosegrunnlag ↗
L-serin · 3 000 mg L-serin
- Søvnkvalitet og kontinuitet: 1,1 skår / 1 × 0,25 (foreløpig potensial). Selvrapportert søvnkvalitet (St Mary), 2014 ↗
- Innsovning: 5,1 min / 10 × 0,25 (foreløpig potensial). Innsovningstid, 2014 ↗
Sju deltakere i blindet kryssforsøk; seks med aktigrafi. Positivt selvrapportert kvalitetsfunn og usikkert innsovningsestimat får samme potensialfaktor 0,25. Et større åpent forsøk legges ikke til som en ny ingrediens. Dosegrunnlag ↗
Magnesium-L-treonat bruker 1 000 mg forbindelsesvekt som egen referanse fra Hausenblas mfl. (2024): −0,97 minutters innsovningsbidrag / 10; 1,28 ISI-poeng / 6; og 25,91 LSEQ-poeng for dagfunksjon / 20. Både positive og negative delresultater beholdes. Det er ikke en påstand om at L-treonat alltid er bedre enn bisglysinat.
34 ingredienser · gjennomgått 10. september 2026
Hva kan hver ingrediens hjelpe med?
Her ser du mulig effekt, hva studiene fant og hvilke mengder de undersøkte. Hele oversikten er åpen — bare bla nedover.
Tallene gjelder deltakerne og preparatene i studiene, ikke en målt effekt av hvert ferdige tilskudd. Mengdene er studieeksempler, ikke personlige doseanbefalinger. PSQI og ISI er spørreskjemaer om søvn; poeng er ikke prosent bedre søvn.
Melatonin
Kan gjøre det lettere å sovne og bedre opplevd søvnkvalitet. Tidspunktet kan også påvirke døgnrytmen.
Dette fant studiene: En oversikt over 19 studier fant omtrent 7 minutter kortere innsovning og 8 minutter mer søvn enn placebo. Fatemeh mfl. (2022) samlet 23 studier og fant 1,24 poeng bedre søvnkvalitet på PSQI-skalaen sammenlignet med kontroll.
Undersøkte mengder: Ulike doser og preparater i oversikten. Både doser under 1 mg og høyere doser er undersøkt.
Det som er usikkert: Gjennomsnittseffekten var beskjeden. Oversikten fra 2022 gjaldt voksne med ulike sykdommer, og resultatene varierte mye. Alder, tidspunkt og frigjøring kan endre resultatet.
Mulig forklaring: Signalstoff for biologisk natt. MT1/MT2-reseptorer og tidspunkt kan påvirke innsovning og døgnrytme; de to utfallene er ikke identiske.
Søvnfunn hos mennesker: Positive samlede innsovnings- og kvalitetsfunn. Tidspunkt og frigjøring betyr noe; en undersøkt dose er ikke et universelt maksimum.
Kilder: Studie 1 (2013) · Studie 2 (2022) · Studie 3 (2001)
Kamille
Kan bedre opplevd søvnkvalitet.
Dette fant studiene: En metaanalyse fant 1,88 poeng bedre søvnkvalitet på PSQI-skalaen. Resultatene varierte mye mellom studiene.
Undersøkte mengder: 400 mg kamilleekstrakt daglig i 28 dager ga positive funn hos eldre. Et annet forsøk undersøkte 540 mg daglig.
Det som er usikkert: Forsøket med 540 mg fant ingen sikker søvnforbedring. Ulike ekstrakter kan ha ulik styrke.
Mulig forklaring: Apigenin og andre plantestoffer diskuteres som mulige påvirkere av hemmende nervesignaler. Reseptorhypoteser fastslår ikke effekten av hvert kamilleekstrakt.
Søvnfunn hos mennesker: Positive kvalitetsfunn beholdes selv med et nullfunn ved et annet ekstrakt. 540 mg er ikke vist bedre enn 400 mg.
Kilder: Studie 1 (2024) · Studie 2 (2017) · Studie 3 (2011)
L-teanin
Kan bedre opplevd søvnkvalitet og gjøre innsovningen lettere.
Dette fant studiene: En metaanalyse fant en liten bedring i selvrapportert innsovning og et positivt utslag på søvnkvalitet.
Undersøkte mengder: 200 mg L-teanin daglig i fire uker i ett forsøk; 400 mg daglig er også undersøkt.
Det som er usikkert: 200 mg er ikke en dokumentert maksimal effektiv dose. Mer kan tenkes å hjelpe, men 400 mg er ikke vist å gi bedre søvn enn 200 mg. Mengden L-teanin må skilles fra vekten av teekstrakt.
Mulig forklaring: L-teanin kan påvirke glutamatrelatert signalering og aktivering/stress. Studiene omtaler flere mulige mekanismer; bedre laboratoriemarkører beviser ikke en bestemt prosent søvnforbedring.
Søvnfunn hos mennesker: Positive samlede søvnfunn får grunnbidrag. Mulig nytte over 200 mg får den samme, lille dosebonusen for alle produkter.
Kilder: Studie 1 (2025) · Studie 2 (2019) · Studie 3 (2024)
Magnesium
Kan gi en liten bedring i søvnplager. Både bisglysinat og L-treonat har positive funn.
Dette fant studiene: 250 mg magnesium fra bisglysinat ga 1,6 poeng større bedring enn placebo på en skala for søvnplager (ISI). L-treonat har gitt bedring på enkelte søvnmål.
Undersøkte mengder: Bisglysinat: 250 mg rent magnesium per dag. L-treonat: 1–2 g av forbindelsen, omtrent 75–145 mg rent magnesium.
Det som er usikkert: Effekten er liten eller blandet, avhengig av hva som måles. Lik mengde magnesium fra ulike former er ikke dokumentert å gi lik søvneffekt.
Mulig forklaring: Magnesium deltar i regulering av nerveaktivitet. NMDA/GABA-systemer diskuteres som mulige forklaringer; elementærmengde, forbindelse og opprinnelig magnesiumstatus må skilles.
Søvnfunn hos mennesker: Kvalitet og relevante formspesifikke funn gir grunnbidrag. Et eldre innsovningsfunn får et mindre potensialbidrag ved overføring til elementært magnesium fra andre salter.
Kilder: Studie 1 (2025) · Studie 2 (2024) · Studie 3 (2025)
Ashwagandha
Kan bedre søvn og redusere stress eller uro.
Dette fant studiene: En oversikt over fem studier med 400 deltakere fant samlet søvnforbedring. I ett forsøk var innsovningen omtrent 5 minutter kortere enn med placebo. Tre forsøk med 170 deltakere fant også bedre mental klarhet ved oppvåkning (0,28 poeng på skalaen).
Undersøkte mengder: 120 mg av Shoden-ekstrakt eller 250–600 mg av KSM-66-ekstrakt daglig er undersøkt over 6–12 uker.
Det som er usikkert: Ulike ekstrakter har ulik styrke. Resultatene fastslår ikke at alle ashwagandhaprodukter virker like godt.
Mulig forklaring: Studiene diskuterer stressregulering via HPA-aksen og mulige GABA-relaterte mekanismer. Kortisolendring er ikke i seg selv et mål på bedre søvn.
Søvnfunn hos mennesker: Innsovning, søvnkvalitet og klarhet ved oppvåkning er med. Samme ekstraktregel brukes på alle merker; rå plante og konsentrert ekstrakt er ulike innganger.
Kilder: Studie 1 (2021) · Studie 2 (2019) · Studie 3 (2020)
Sitronmelisse
Kan bedre søvn og dempe opplevd stress.
Dette fant studiene: Et lite forsøk fant 2,9 poeng bedre resultat på en skala for søvnplager (ISI). Et annet fant bedring i søvn og stress.
Undersøkte mengder: 400 mg av et spesielt sitronmelisseekstrakt daglig i tre uker.
Det som er usikkert: Funnene gjelder bestemte ekstrakter. Angst ble ikke sikkert bedre i ett av forsøkene.
Mulig forklaring: Rosmarinsyre og påvirkning av GABA-transaminase er foreslått. Opptak og ekstraktform kan ha betydning; mekanismen er ikke fastslått som årsaken til alle kliniske funn.
Søvnfunn hos mennesker: Positive søvnfunn teller. Mulig ekstra ro ved 600 mg får en liten dosebonus; stressfunn legges ikke til som enda et selvstendig søvnutfall.
Kilder: Studie 1 (2024) · Studie 2 (2023)
Safran
Kan bedre opplevd søvnkvalitet og redusere stress.
Dette fant studiene: Et forsøk fant omtrent 1 poeng bedre søvnkvalitet på SQS-skalaen ved 20 mg. 30 mg ga også bedring, men var ikke klart bedre.
Undersøkte mengder: 20, 28 og 30 mg safranekstrakt daglig er undersøkt i søvnforsøk.
Det som er usikkert: Ekstraktet er viktig. Disse mengdene kan ikke likestilles med samme vekt safrankrydder.
Mulig forklaring: Crociner, crocetin og safranal er undersøkt i forbindelse med signalstoffer, stress og søvn. Hvilken mekanisme som forklarer humanfunnene er fortsatt usikker.
Søvnfunn hos mennesker: Positive søvnkvalitetsfunn teller; 30 mg får ikke automatisk mer enn 20 mg når samme forsøk ikke viser det.
Kilder: Studie 1 (2025) · Studie 2 (2020)
Sink
Kan bedre opplevd søvnkvalitet hos noen grupper.
Dette fant studiene: Et forsøk hos eldre fant omtrent 3,9 poeng bedre søvnkvalitet på PSQI-skalaen enn kontrollgruppen.
Undersøkte mengder: 30 mg sink daglig i 70 dager i dette forsøket. Andre studier har brukt andre doser eller blandinger.
Det som er usikkert: Kontrollgruppen fikk ikke tilsvarende placebo. Oversikten viser blandede resultater og gir ingen sikker effekt for alle.
Mulig forklaring: Sink deltar i nervesignalering og enzymfunksjoner. Mangelkorreksjon og søvnmekanismer er mulige forklaringer, men ikke en fast lineær effekt per mg.
Foreløpig potensial: Det positive forsøket hos eldre beholdes som potensial. Fordi kontrollgruppen ikke fikk placebo, brukes den felles potensialfaktoren 0,25.
Kilder: Studie 1 (2022) · Studie 2 (2024)
Valeriana (vendelrot)
Kan gjøre at søvnen oppleves bedre.
Dette fant studiene: Flere eldre forsøk fant at flere deltakere opplevde bedre søvn. Andre forsøk fant ingen sikker forbedring.
Undersøkte mengder: 400 mg vannekstrakt i et eldre forsøk; 300–600 mg av andre preparater er også undersøkt.
Det som er usikkert: Resultatene spriker. Vi har ikke en pålitelig sammenheng mellom høyere dose og bedre søvn.
Mulig forklaring: Valerensyre og andre ekstraktstoffer kan påvirke GABA-relatert signalering. Like mg av ulike ekstrakter er ikke dokumentert like sterke.
Søvnfunn hos mennesker: Samlet signal for opplevd søvnforbedring teller. Nullfunn på andre mål og mulig publiseringsskjevhet står synlig.
Kilder: Studie 1 (2006) · Studie 2 (1982) · Studie 3 (2009)
Lavendel
Kan dempe angst og dermed også hjelpe på angstrelaterte søvnplager.
Dette fant studiene: Et forsøk fant 1,7 poeng bedre søvnkvalitet på PSQI-skalaen. Flere studier har funnet mindre angst.
Undersøkte mengder: 80 mg standardisert lavendelolje (Silexan) som svelges, daglig i ti uker.
Det som er usikkert: Studiene gjelder personer med angst. De dokumenterer ikke samme effekt av lavendelduft, te eller andre ekstrakter.
Mulig forklaring: Studiene av oral lavendelolje diskuterer påvirkning av nervesignalering og angst. Dette kan indirekte støtte søvn; det kan ikke overføres automatisk til inhalasjon eller blomst.
Søvnfunn hos mennesker: Søvnfunn for oral lavendelolje teller. Vanlig planteekstrakt har mulig nytte, men ingen oljeekvivalent i mg gjettes.
Kilder: Studie 1 (2010) · Studie 2 (2021)
Vitamin B6
Kan gjøre at man husker mer av drømmene. Bedre søvn er ikke sikkert vist.
Dette fant studiene: Drømmeforsøket fant bedre drømmehukommelse, men ingen sikker søvnforbedring. Et annet lite forsøk fant heller ingen sikker gevinst.
Undersøkte mengder: 240 mg daglig i fem dager i drømmeforsøket; 100 mg daglig i et annet forsøk.
Det som er usikkert: Mer drømmehukommelse betyr ikke bedre søvn. Dette er høye studiedoser, ikke doser vi anbefaler å bruke.
Mulig forklaring: Kofaktor i signalstoffsyntese. En biokjemisk rolle dokumenterer ikke at ekstra B6 forbedrer søvn hos personer uten mangel.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Biologisk rolle og drømmehukommelse er vurdert. De etablerer ikke bedre søvn eller uthvilthet av B6 alene; blandingsfunn er ikke isolert B6-effekt.
Kilder: Studie 1 (2018) · Studie 2 (2021)
Niacin (vitamin B3)
Ingen tydelig dokumentert søvnforbedring av B3 alene i dette grunnlaget.
Dette fant studiene: Et forsøk ved Parkinson fant ingen sikker forskjell i tretthet eller humør etter seks måneder.
Undersøkte mengder: 250 mg niacin daglig i Parkinson-forsøket. 200 mg nikotinamid er også undersøkt som del av et B-kompleks.
Det som er usikkert: Resultater fra en vitaminblanding sier ikke hva B3 alene gjør. Parkinson-forsøket kan ikke overføres direkte til vanlige søvnplager.
Mulig forklaring: Niacin inngår i energimetabolisme. Registerets forskning fastslår ikke en isolert klinisk søvneffekt eller potens per mg.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Biologisk rolle og humanfunn er vurdert. Ingen egnet isolert søvnregel; positive funn fra en vitaminblanding deles ikke ut til hvert vitamin.
Kilder: Studie 1 (2021) · Studie 2 (2018)
Glysin
Kan gi bedre opplevd søvn og mindre søvnighet dagen etter.
Dette fant studiene: Små, kortvarige forsøk har funnet positive utslag på søvn og tretthet. Ett undersøkte bare sju menn etter forkortet nattesøvn.
Undersøkte mengder: 3 000 mg glysin før sengetid.
Det som er usikkert: Få deltakere og kort oppfølging gjør størrelsen på effekten usikker. Glysin bundet i magnesium er ikke automatisk samme tilskudd.
Mulig forklaring: Glysin har roller i hemmende signalering og NMDA-reseptorer. Temperaturregulering er en foreslått søvnmekanisme, hovedsakelig støttet av mekanistiske forsøk.
Foreløpig potensial: Et lite kontrollert forsøk viser mindre tretthet etter forkortet søvn. Alle tre måletidspunktene gjennomsnittberegnes, med potensialfaktor 0,25.
Kilder: Studie 1 (2012)
GABA
Kan forkorte tiden det tar å sovne.
Dette fant studiene: Et lite forsøk med 300 mg fant omtrent 16 minutter større bedring i målt innsovningstid enn placebo.
Undersøkte mengder: 100 mg i et lite søvnmålingsforsøk; 300 mg daglig i fire uker i et annet.
Det som er usikkert: Flere andre søvnmål ble ikke sikkert bedre. Placebogruppen i 300 mg-forsøket var liten.
Mulig forklaring: GABA er et hemmende signalstoff. Effekten av oralt GABA og hvor mye som når hjernen er usikkert; perifer signalering er også foreslått.
Foreløpig potensial: Det positive innsovningsfunnet beholdes. Lite placebo-utvalg og ulikt utgangspunkt gjør at det får potensialfaktor 0,25; kvalitetsmålets nær-nullfunn beholdes også.
Kilder: Studie 1 (2018) · Studie 2 (2015)
L-tryptofan
Kan redusere tiden man ligger våken etter å ha sovnet.
Dette fant studiene: Et ukeslangt forsøk fant omtrent 5 minutter mindre våkentid om natten enn placebo.
Undersøkte mengder: 1 000 mg L-tryptofan daglig i dette forsøket.
Det som er usikkert: Andre søvnmål var ikke sikkert bedre. Det er ikke vist at effekten øker jevnt med dosen.
Mulig forklaring: Forløper til serotonin og videre melatonin. Opptak konkurrerer med andre aminosyrer; mer forløper betyr ikke en proporsjonal økning i søvneffekt.
Søvnfunn hos mennesker: Mindre våkentid om natten teller. Det svakt negative innsovningsestimatet beholdes og omtales ikke som bevist skade.
Kilder: Studie 1 (2019) · Studie 2 (2022)
5-HTP
Kan bedre enkelte søvnmål, særlig hos personer som sover dårlig.
Dette fant studiene: Et forsøk med 30 eldre ga lovende resultater, særlig blant dem som hadde dårlig søvn ved starten.
Undersøkte mengder: 100 mg 5-HTP daglig i 12 uker.
Det som er usikkert: Studien var liten, og kontrollgruppen fikk ikke tilsvarende placebo. Størrelsen på en egen ingredienseffekt er derfor usikker.
Mulig forklaring: Forløper til serotonin og melatonin. Enzymtrinn og andre signalstoffer gjør at mg ikke kan likestilles med melatonin.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Lovende søvnfunn, særlig i undergrupper, er omtalt. Tall fra Parkinson/REM-forstyrrelse overføres ikke til en generell mg-regel for alle voksne.
Kilder: Studie 1 (2024)
Pasjonsblomst
Kan hjelpe på innsovning og opplevd søvnkvalitet.
Dette fant studiene: Et forsøk med 65 voksne fant omtrent 10 minutter kortere selvrapportert innsovning enn placebo. Et annet fant mer total søvn.
Undersøkte mengder: 600 mg SIVI-ekstrakt daglig i 30 dager i forsøket med 65 voksne.
Det som er usikkert: Forsøket brukte deltakernes egne rapporter om søvn. Ikke alle søvnmål er bedre i alle studier.
Mulig forklaring: Flavonoider og GABA-relaterte prosesser er foreslått som forklaring på ro og søvn. Humanforsøk undersøker hele ekstrakter, ikke en universell aktiv dose.
Søvnfunn hos mennesker: Positive innsovnings- og kvalitetsfunn teller også når andre søvnmål har nullfunn. Ingen bonus bare for ekstraktets merke.
Kilder: Studie 1 (2024) · Studie 2 (2020)
Humle
Humle sammen med valeriana kan hjelpe på innsovning og søvnlengde.
Dette fant studiene: Et forsøk med blandingen fant omtrent 22 minutter mer søvn enn placebo.
Undersøkte mengder: 120 mg humleekstrakt sammen med 500 mg valerianaekstrakt daglig.
Det som er usikkert: Resultatet gjelder hele blandingen. Vi vet ikke hvor mye humle alene bidro, eller om blandingen slår en høyere dose valeriana.
Mulig forklaring: Mulige GABA-relaterte og andre beroligende virkninger diskuteres, ofte i kombinasjon med valeriana. Kombinasjonsfunn isolerer ikke humlens bidrag.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Positive kombinasjonsfunn med valeriana vises. De fastslår ikke hvor mye som skyldes humle alene eller at bidragene kan dobbelttelles.
Kilder: Studie 1 (2025) · Studie 2 (2007)
Kaliforniavalmue
Kan bidra til mindre uro som del av en blanding.
Dette fant studiene: En studie med 264 personer fant mindre angst med kaliforniavalmue, hagtorn og magnesium enn med placebo.
Undersøkte mengder: En fast blanding brukt i tre måneder.
Det som er usikkert: Studien viser ikke en egen søvneffekt av kaliforniavalmue. Bidraget fra hver ingrediens kan ikke skilles ut.
Mulig forklaring: Alkaloider og hemmende nervesignalering diskuteres. De registrerte humanfunnene gjelder kombinasjoner; isolert mekanisme og effekt er ikke fastslått.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Mulig ro og positive blandingsfunn er omtalt. De isolerer ikke søvneffekt eller styrke per mg av kaliforniavalmue.
Kilder: Studie 1 (2004)
Hagtorn
Kan bidra til mindre uro som del av en blanding.
Dette fant studiene: Blandingen med hagtorn, kaliforniavalmue og magnesium ga mindre angst i en studie med 264 personer.
Undersøkte mengder: En fast blanding brukt i tre måneder.
Det som er usikkert: Det er ikke vist hvor mye hagtorn alene bidro, eller at hagtorn alene forbedrer søvn.
Mulig forklaring: Plantestoffer er undersøkt sammen med andre ingredienser ved uro. En isolert søvnmekanisme hos mennesker er ikke bekreftet i dette grunnlaget.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Positive angstmål fra en blanding er vurdert. Egen søvneffekt eller mg-styrke av hagtorn er ikke tallfestet.
Kilder: Studie 1 (2004)
L-ornitin
Kan bedre opplevd søvn og redusere enkelte stressplager.
Dette fant studiene: Et forsøk med 52 voksne med lett stress eller tretthet fant positive utslag på enkelte søvn- og stressmål.
Undersøkte mengder: 400 mg L-ornitin daglig i åtte uker.
Det som er usikkert: Et lite forsøk med mange ulike målinger gir usikkerhet. Lavere kortisol betyr ikke automatisk bedre søvn.
Mulig forklaring: Ornitin inngår i ureasyklus. Reduksjon av stressmarkører og mulig sammenheng med tretthet er diskutert, uten etablert mg-til-søvneffekt-forhold.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Positive søvn- og stressfunn er med. Omtrentlige figuravlesninger og mange delmål brukes ikke som presise karakterankere.
Kilder: Studie 1 (2014)
Alfa-s1-kaseinhydrolysat
Kan bedre opplevd søvn og gjøre innsovningen lettere.
Dette fant studiene: Et forsøk med 48 deltakere fant bedring i søvndagbøker og enkelte aktivitetsmålinger.
Undersøkte mengder: 300 mg Lactium daglig i fire uker.
Det som er usikkert: Flere spørreskjemaer og målingene i søvnlaboratorium viste ingen sikker forskjell. Vanlig kaseinprotein er ikke samme preparat.
Mulig forklaring: Kaseinavledede peptider har foreslått virkning på GABA-relatert signalering. Det er hydrolysatet som undersøkes; vanlig protein er ikke automatisk ekvivalent.
Foreløpig potensial: Positive søvndagbokfunn beholdes sammen med PSQI-nullfunnet. Sprik mellom dagbok, spørreskjema og laboratoriemål gir potensialfaktor 0,25.
Kilder: Studie 1 (2019)
Crocetin
Kan bedre enkelte opplevelser av søvn og uthvilthet.
Dette fant studiene: Små forsøk har funnet positive utslag på enkelte søvnmål, men mange målinger viste ingen sikker forskjell.
Undersøkte mengder: 7,5 mg crocetin daglig i kortvarige forsøk.
Det som er usikkert: Innsovning, søvnlengde og søvneffektivitet ble ikke sikkert bedre i flere analyser. Crocetin er ikke samme mengde som safranekstrakt.
Mulig forklaring: Karotenoid undersøkt for søvn og oppvåkning. Mekanistiske forklaringer er hovedsakelig prekliniske; en human virkningskjede er ikke bekreftet.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Mulig bedring i søvnopplevelse og uthvilthet vises. Mange nullfunn og endrede EEG-signaler gir ingen generell isolert doseformel ennå.
Kilder: Studie 1 (2018) · Studie 2 (2023)
Surkirsebær
Surkirsebærjuice kan gi lengre søvn hos noen.
Dette fant studiene: Et lite forsøk fant 84 minutter mer søvn enn placebo, men bare åtte personer fullførte.
Undersøkte mengder: 240 ml Montmorency-juice to ganger daglig i to uker.
Det som er usikkert: Det store utslaget fra et så lite forsøk er usikkert. Juice kan ikke omregnes til en effektiv mg-dose kirsebærpulver.
Mulig forklaring: Melatonin, tryptofantilgjengelighet og polyfenoler er foreslått. Pilotstudien undersøkte IDO-relaterte prosesser; dette gir ingen universell mg-faktor for kirsebærpulver.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Positive juiceforsøk er med. Milliliter juice kan ikke omregnes til milligram kirsebærpulver uten oppgitt sammensetning.
Kilder: Studie 1 (2018) · Studie 2 (2010)
Jujubefrø
Jujubefrø kan bedre opplevd søvnkvalitet.
Dette fant studiene: Et forsøk hos kvinner etter overgangsalderen fant omtrent 3 poeng bedre søvnkvalitet på PSQI-skalaen enn kontrollgruppen.
Undersøkte mengder: 250 mg frø i kapsel to ganger daglig i 21 dager.
Det som er usikkert: Resultatet gjelder en avgrenset gruppe og selvrapportert søvn. Jujubefrukt er ikke det samme som frøene.
Mulig forklaring: Saponiner og flavonoider i frø diskuteres i forbindelse med hemmende nervesignalering. Humanforsøkene fastslår ikke reseptoreffekt per mg.
Søvnfunn hos mennesker: Det positive placebokontrollerte forsøket får uttelling for jujubefrø. Frukt, frø og konsentrert ekstrakt likestilles ikke uten mengdegrunnlag.
Kilder: Studie 1 (2020)
Apocynum venetum
Kan påvirke søvnstadier, men den praktiske søvngevinsten er usikker.
Dette fant studiene: Et lite forsøk fant mer ikke-REM-søvn, altså søvn uten raske øyebevegelser.
Undersøkte mengder: 50 mg bladekstrakt, alene og sammen med 100 mg GABA.
Det som er usikkert: Et endret søvnstadium er ikke automatisk bedre søvn. Studien bekrefter ikke en ekstra effekt av kombinasjonen.
Mulig forklaring: Bladpolyfenoler og nervesignalering er foreslått; den kliniske studien undersøkte søvnstadier. Samme mål som GABA betyr ikke samme potens.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Positive signaler for søvnstadier vises. Mer ikke-REM-søvn alene fastslår ikke bedre søvn eller et generelt effektbidrag.
Kilder: Studie 1 (2015)
L-serin
Kan bedre opplevd søvnkvalitet.
Dette fant studiene: Små forsøk har funnet bedre selvrapportert søvn. Et blindet forsøk hadde bare sju deltakere.
Undersøkte mengder: 3 000 mg L-serin i det lille blindede forsøket; 300 mg i et senere, åpent forsøk.
Det som er usikkert: De fleste objektive søvnmål viste ingen sikker forbedring. Det åpne forsøket kunne ikke skille effekten fra forventninger.
Mulig forklaring: Aminosyre med roller i nervesystemet. En isolert søvnmekanisme ved oral dosering er ikke dokumentert av det åpne forsøket.
Foreløpig potensial: Det lille blindede forsøket får et positivt potensialbidrag, med samme faktor 0,25 som andre små pilotfunn. Svakere objektive funn vises også.
Kilder: Studie 1 (2014) · Studie 2 (2023)
Vitamin D
Kan bedre opplevd søvnkvalitet, avhengig av blant annet vitaminstatus.
Dette fant studiene: En metaanalyse av tre forsøk fant 2,33 poeng bedre søvnkvalitet på PSQI-skalaen.
Undersøkte mengder: Ulike doser i oversikten. Ett forsøk brukte 50 000 IE hver 14. dag i åtte uker.
Det som er usikkert: Dette er et studieopplegg, ikke en daglig doseanbefaling. Bedring ved lav vitaminstatus er ikke en sikker akutt søvneffekt hos alle.
Mulig forklaring: Vitamin D-signalering, mangeltilstand og regulering av døgnrytme er diskutert. Mangelkorreksjon er ikke det samme som akutt søvneffekt.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Positive oversiktsfunn vises. Utgangsstatus og doseringsintervall betyr noe; en stor dose hver 14. dag gjøres ikke om til en akutt nattlig mg-effekt.
Kilder: Studie 1 (2022) · Studie 2 (2018)
Omega-3 (DHA/EPA)
Kan bedre enkelte mål på søvnkvalitet og sammenhengende søvn.
Dette fant studiene: Et forsøk fant 2,3 prosentpoeng bedre søvneffektivitet: en større del av tiden i sengen ble til søvn.
Undersøkte mengder: 576 mg DHA og 284 mg EPA daglig i 12 uker.
Det som er usikkert: Andre søvnmål var blandede. Forholdet mellom DHA og EPA betyr noe; totalvekten av fiskeolje sier ikke nok.
Mulig forklaring: DHA/EPA inngår i cellemembraner; signalstoffer og inflammasjonsprosesser kan være relevante. Forholdet DHA/EPA, utgangsstatus og lang brukstid har betydning.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Positive søvnfunn er med. Total fiskeoljevekt gir ikke kjent mengde eller forhold mellom EPA og DHA; disse inngangene må være spesifisert.
Kilder: Studie 1 (2022) · Studie 2 (2021)
Probiotika (stammespesifikt)
Enkelte bakteriestammer kan påvirke søvn og tretthet.
Dette fant studiene: Et forsøk med 40 voksne fant positive utslag på enkelte mål for dyp søvn, tretthet og depressive symptomer.
Undersøkte mengder: 60 milliarder levende bakterier av stammen PS128 daglig i 30 dager.
Det som er usikkert: Mange av hovedmålene for søvn viste ingen sikker forskjell. Funnene gjelder PS128 og kan ikke overføres til all probiotika.
Mulig forklaring: Tarm–hjerne-kommunikasjon er en hypotese. Resultater gjelder bestemte bakteriestammer og levende antall (CFU); de kan ikke overføres til alle probiotika eller mg.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Positive funn for bestemte stammer er omtalt. Stammens identitet og levende antall må være kjent; alle probiotika får ikke samme effekt per mg.
Kilder: Studie 1 (2021)
Magnolia
En blanding med magnolia kan dempe forbigående angst.
Dette fant studiene: En liten studie fant mindre forbigående angst, men ingen sikker bedring i søvnkvalitet eller innsovning.
Undersøkte mengder: 750 mg Relora daglig i seks uker; en blanding av magnolia og Phellodendron.
Det som er usikkert: Blandingen viser ikke en egen effekt av magnolia. Et positivt angstfunn er ikke det samme som påvist bedre søvn.
Mulig forklaring: Honokiol/magnolol og GABA-relaterte mekanismer diskuteres, hovedsakelig preklinisk. Blandingsforsøk kan ikke fastslå isolert søvneffekt.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Mulig stressdemping i blandingsforsøk er med. Søvn-nullfunn beholdes; blandingen dokumenterer ikke isolert søvneffekt av magnolia.
Kilder: Studie 1 (2008)
CBD (cannabidiol)
Kan påvirke enkelte søvnmål og velvære, men søvnfunnene er blandede.
Dette fant studiene: Et forsøk med 30 deltakere fant bedre søvneffektivitet i én sekundær måling, mens de fleste hovedmålene ikke var bedre enn placebo.
Undersøkte mengder: 150 mg CBD-olje under tungen før sengetid i to uker.
Det som er usikkert: Studien gir ikke grunnlag for å love bedre søvn eller regne ut en generell effekt per mg CBD.
Mulig forklaring: Påvirkning av flere signalsystemer er foreslått. Humanforsøket viser ulike resultater mellom søvnmål; mekanisme alene gir ingen sikker hypnotisk effekt.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Positive sekundære funn vises sammen med hovedmålenes nullfunn. Dette gir foreløpig ingen generell, tallfestet søvnregel.
Kilder: Studie 1 (2024)
CBN (cannabinol)
Kan redusere oppvåkninger og opplevde søvnforstyrrelser.
Dette fant studiene: Et forsøk med 20 mg fant færre oppvåkninger. Det viktigste målet for søvnkvalitet ble likevel ikke sikkert bedre.
Undersøkte mengder: 20 mg i sju netter. Andre forsøk har undersøkt 25, 30, 50, 100 og 300 mg.
Det som er usikkert: Et nyere forsøk fant ingen sikker bedring i våkentid om natten ved 30 eller 300 mg. Mer er ikke automatisk bedre.
Mulig forklaring: Cannabinoidrelatert signalering er en foreslått mekanisme. Kliniske funn varierer mellom doser og søvnmål; reseptortilknytning beviser ikke synergi med CBD.
Mulig nytte vurdert, uten eget tallbidrag: Færre oppvåkninger i et forsøk er omtalt. Nyere nullfunn og ulike doser betyr at en stabil doseformel ikke er etablert.
Kilder: Studie 1 (2024) · Studie 2 (2024) · Studie 3 (2026)
Koffein
Kan gjøre det vanskeligere å sovne og forkorte søvnen.
Dette fant studiene: 400 mg fire timer før sengetid ga omtrent 51 minutter mindre søvn enn placebo i ett forsøk.
Undersøkte mengder: 100 eller 400 mg, tatt 4, 8 eller 12 timer før sengetid, hos 23 menn.
Det som er usikkert: 100 mg ga ingen sikker forverring i dette forsøket, men det betyr ikke at dosen er søvnnøytral for alle. Både dose og tidspunkt betyr noe.
Mulig forklaring: Blokkerer adenosinreseptorer og kan redusere søvntrykket. Dose og tid før sengetid påvirker eksponeringen og søvnutfall.
Negative søvnfunn: Kontrollerte forsøk viser søvnforverring, særlig ved høy dose nær sengetid. Tidspunktet må være kjent; negativt innhold skjules ikke i en positiv totalscore.
Kilder: Studie 1 (2025) · Studie 2 (2013)
Når flere mengder er undersøkt
For disse fire ingrediensene finnes sammenlignbare dosedata i grunnlaget vårt. X-aksen viser mengden, og Y-aksen viser det navngitte effektmålet. Positive verdier betyr bedring; negative verdier peker motsatt vei. Punktene viser undersøkte doser, og streker ved punktene viser usikkerhet der studien oppgir den.
Melatonin: mengde og effekt
Innsovningstid
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Friske unge menn; søvnforsøk kl. 20:00
- Friske unge menn; søvnforsøk kl. 21:00
- Over 50 år: normal søvn
- Over 50 år: aldersrelatert insomni
Kilder: Studie 1 (1995) · Studie 2 (2001)
Total søvntid
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Over 50 år: normal søvn
- Over 50 år: aldersrelatert insomni
Kilder: Studie 1 (2001)
Søvneffektivitet
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Over 50 år: normal søvn
- Over 50 år: aldersrelatert insomni
Kilder: Studie 1 (2001)
Våkenandel av søvnperioden
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Over 50 år: normal søvn
- Over 50 år: aldersrelatert insomni
Kilder: Studie 1 (2001)
Innsovning: modell mot 2 mg
Stiplede linjer viser publiserte modellberegninger mot 2 mg melatonin, ikke mot placebo.
- Publisert dose–responsmodell; referanse 2 mg
Kilder: Studie 1 (2024)
Søvntid: modell mot 2 mg
Stiplede linjer viser publiserte modellberegninger mot 2 mg melatonin, ikke mot placebo.
- Publisert dose–responsmodell; referanse 2 mg
Kilder: Studie 1 (2024)
Safran: mengde og effekt
SQS søvnkvalitet
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Voksne med søvnplager
Kilder: Studie 1 (2025)
PSS total
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Voksne med søvnplager
Kilder: Studie 1 (2025)
CBN (cannabinol): mengde og effekt
PROMIS søvnforstyrrelser: endring per uke
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- TruCBN isolat
Kilder: Studie 1 (2024)
PROMIS angst: endring per uke
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- TruCBN isolat
Kilder: Studie 1 (2024)
PROMIS stress: endring per uke
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- TruCBN isolat
Kilder: Studie 1 (2024)
Koffein: mengde og effekt
Total søvntid (objektivt)
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Menn med moderat koffeininntak; 4 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 8 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 12 timer før leggetid
Kilder: Studie 1 (2025)
Søvneffektivitet (objektivt)
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Menn med moderat koffeininntak; 4 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 8 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 12 timer før leggetid
Kilder: Studie 1 (2025)
Innsovningstid (objektivt)
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Menn med moderat koffeininntak; 4 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 8 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 12 timer før leggetid
Kilder: Studie 1 (2025)
Tid til sammenhengende søvn
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Menn med moderat koffeininntak; 4 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 8 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 12 timer før leggetid
Kilder: Studie 1 (2025)
Våkentid om natten (objektivt)
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Menn med moderat koffeininntak; 4 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 8 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 12 timer før leggetid
Kilder: Studie 1 (2025)
Oppvåkninger per time
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Menn med moderat koffeininntak; 4 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 8 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 12 timer før leggetid
Kilder: Studie 1 (2025)
Innsovningstid (selvrapportert)
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Menn med moderat koffeininntak; 4 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 8 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 12 timer før leggetid
Kilder: Studie 1 (2025)
Våkentid om natten (selvrapportert)
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Menn med moderat koffeininntak; 4 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 8 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 12 timer før leggetid
Kilder: Studie 1 (2025)
Søvnkvalitet (selvrapportert)
Linjer forbinder doser fra samme forsøksoppsett. De viser ikke at effekten er kjent mellom dosene.
- Menn med moderat koffeininntak; 4 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 8 timer før leggetid
- Menn med moderat koffeininntak; 12 timer før leggetid
Kilder: Studie 1 (2025)
Hele tallgrunnlaget er tilgjengelig som studiedata (CSV). Forskningsarkivet dekker ikke alle publiserte studier.
Slik leser du oversikten
X-aksen viser mengden av ingrediensen i studien. Y-aksen viser effektmålet, for eksempel kortere innsovning i minutter eller endring i søvnkvalitet.
Positive tall betyr bedring i det navngitte målet. Negative tall peker motsatt vei. Prikkene viser studieresultater; linjer forbinder undersøkte mengder innen samme forsøksoppsett. Stiplede linjer viser publiserte modellberegninger.
- Innsovning og døgnrytme. Funn på innsovning og søvntidspunkt.
- Søvnkvalitet og uthvilthet. Søvnkvalitet, kontinuitet og uthvilthet.
- Ro, stress og humør. Relevante stress- og humørutfall. Ingen ekstra biomarkørbonus.
Effekt, mengder, usikkerhet og kilder står åpent under hver ingrediens. Minutter og ulike skårer holdes atskilt. Ingrediensstudiene viser forskningsgrunnlaget for tilskuddet; de fastslår ikke effekten av hver ferdige oppskrift.
Metodeversjon 2026-09-10.7